Fordeler og ulemper ved bruk av digitale verktøy i skolen

Det første jeg kan nevne er at jeg er sterk tilhenger av digitale verktøy selv, så synet mitt kan nok for enkelte være litt for positivt. Etter hvert har jeg fått mange erfaringer fra skolehverdagen hvor jeg har sett at enkelte av ideene jeg har hatt har vært for blåøyde. Så med det i minne og et håp om en balansert artikkel, la oss først ta en kikk på noen av fordelene med digitale verktøy i skolen.

Det er ingen tvil om at man kan skape økt engasjement og motivasjon ved at man kan gjøre læring mer interaktiv og engasjerende. Det vil også for mange elever være motiverende med mer kreative sluttprodukter, for eksempel at man kan ende opp med en nyhetsreportasje, et reklameklipp, en podcast, en digital presentasjon eller en informasjonsplakat.

Med digitale verktøy har elever tilgang til et bredt spekter av oppdatert informasjon og ressurser på internett. Dette kan berike læringsopplevelsen og gi tilgang til informasjon som ikke finnes i tradisjonelle lærebøker, for eksempel videosnutter som forklarer et problem mer visuelt enn en lærebok noen gang kan klare.

Digitale verktøy kan tilpasses for elever med spesielle behov. For eksempel kan iPads brukes til å forstørre tekst, lese høyt, eller gi visuell støtte, noe som kan gjøre læring mer tilgjengelig for alle elever. Dette er også i fokus hos Udir:

I 2018 ble universell utforming av IKT-løsninger lovpålagt i skolen. Det betyr at alle IKT-løsninger skal være tilgjengelige for alle elever, uavhengig av funksjonsnedsettelser. En og samme IKT-løsning skal kunne brukes av alle, og løsningene skal ha bestemte egenskaper som utvikleren må legge til rette for.

I tillegg til universell utforming kan også digitale verktøy gjøre det enklere for elever å samarbeide og dele arbeid. Dokumenter kan enkelt deles og redigeres i sanntid, noe som fremmer samarbeid og kommunikasjon.

Ikke alle elever har like god tilgang til digitale verktøy hjemme. Dette kan føre til ulikheter i læringsmuligheter og skape en digital kløft mellom elever. Denne digitale kløften blir kraftig redusert ved at alle elever har tilgang på sin egen digitale enhet fra skolen.

Men det er helt klart noen ulemper også ved bruk av digitale verktøy. Den kanskje største er potensialet for distraksjoner. Elever kan lett bli fristet til å bruke enhetene til spill, sosiale medier eller andre ikke-relaterte aktiviteter. For å sette det på spissen hvor mye arbeid enkelte elever legger i å ikke jobbe med skoleoppgavene; jeg har selv sett elever bruke digitale verktøy for å følge med på en stoppeklokke de har startet i minutt etter minutt. Man merker jo selv hvor enkelt det er å bli distrahert fra arbeidsoppgavene sine når man sitter med hele det store internettet rett foran seg, og vi vet at barns hjerner ikke er like modne når det gjelder å se konsekvenser av sine valg.

Økt bruk av digitale verktøy kan føre til økt skjermtid, noe som kan ha negative effekter på elevenes helse, inkludert øyeproblemer og redusert fysisk aktivitet. Ofte har ikke elevene ergonomiske løsninger som et godt stativ, tastatur og mus, og ender dermed opp med dårlige kroppsholdninger.

Avhengighet av teknologi kan føre til problemer når teknologien svikter. For eksempel kan tekniske problemer med iPads forstyrre undervisningen og føre til tap av verdifull læringstid. Dersom internett blir borte en dag, så er store deler av den planlagte undervisningen fullstendig verdiløs.

Investering i digitale verktøy er kostbar for skoler og kommuner. I tillegg kommer kostnader for vedlikehold, oppdateringer og opplæring av lærere. Disse utgiftene er også noe som kommer på toppen av annet utstyr, da det fremdeles vil være behov for ordinære bøker i alle fag.

Bruken av andre digitale verktøy i skolen har helt klart både fordeler og ulemper. Mens de kan øke engasjementet, tilrettelegge for spesielle behov og forbedre organiseringen, kan de også føre til distraksjoner, helseproblemer og teknologiske utfordringer. For å maksimere fordelene og minimere ulempene, er det viktig med en balansert tilnærming som inkluderer klare retningslinjer for bruk, opplæring av lærere og elever, og tiltak for å sikre lik tilgang for alle.

Her kommer den profesjonelle læreren inn. Det må settes som en forutsetning at læreren klarer å velge det verktøyet som er best egnet til den aktiviteten elevene skal gjøre. Det er veldig ofte slik at all debatt blir polarisert, og dermed må man enten mene at digitale verktøy skal benyttes konstant, eller ikke overhodet. Den profesjonelle læreren som benytter det verktøyet som best løser oppgaven, den vil også skape de beste rammene for undervisningen sin.