Kommuneøkonomien i Bodø: En tikkende bombe?
Bodø kommune har i flere år vært en av de mest fremtredende byene i Nord-Norge, med store ambisjoner om vekst og utvikling. Med prosjekter som ny flyplass og byutvikling i sentrum er det tydelig at kommunen satser stort.
Men bak disse prestisjeprosjektene ligger det en økonomisk virkelighet som flere begynner å stille spørsmål ved.
En av de mest bekymringsfulle trendene er den økende gjeldsbelastningen. Kommunen har over flere år økt sin gjeld for å finansiere store prosjekter. Når vi ser på kommuneøkonomien, er det en klar trend: lånene øker, mens inntektene fra skatter og statlige overføringer ikke holder tritt med de ambisiøse utbyggingene. Dette legger et enormt press på fremtidige budsjetter. Hvis dagens trend fortsetter, risikerer Bodø å havne i en situasjon der en stor del av kommunens inntekter går til å betjene gjeld i stedet for å finansiere velferdstjenester som skoler, helse og infrastruktur.
Et annet kritisk punkt er hvordan denne gjeldsøkningen påvirker tjenestetilbudet. Bodø har allerede gjennomført flere kutt i offentlige tjenester, og dette ser ut til å fortsette. Skoler står overfor nedskjæringer, eldreomsorgen har blitt rammet, og det er færre ressurser tilgjengelig for de som trenger hjelp. Når kommunen prioriterer storslagne prosjekter, er det ofte de svakeste gruppene som rammes først. Hvordan kan kommunen rettferdiggjøre å bruke millioner på byutvikling når det kuttes i helse- og omsorgstjenester?
En viktig faktor å vurdere er om de langsiktige investeringene som kommunen gjør, faktisk er bærekraftige. Det kan argumenteres for at ny flyplass og byutvikling vil tiltrekke seg flere investeringer og øke befolkningen, men dette er langt fra sikkert. Det er en risiko for at man bygger for fremtiden uten at det er en tilstrekkelig befolkningsvekst eller næringsutvikling til å støtte opp under de nye investeringene. Hvis befolkningsveksten uteblir, vil kommunen sitte igjen med store byggekostnader og driftsutgifter som må betales ned over tid – uten de forventede inntektene.
Selv om de store prosjektene får mest oppmerksomhet, er det mange små og nødvendige tiltak som ofte blir nedprioritert. Kommunen står overfor utfordringer med veivedlikehold, rehabilitering av eldre bygg og oppgradering av infrastruktur som vann og avløp. Disse er ikke like synlige som en ny flyplass, men de er helt nødvendige for en bærekraftig og velfungerende kommune. Ved å ignorere disse, risikerer Bodø å måtte bruke enda mer penger på krisetiltak i fremtiden.
Til syvende og sist ligger ansvaret hos de politiske lederne i kommunen. Det er politikernes oppgave å sørge for at kommunen har en bærekraftig økonomi, samtidig som de sikrer gode tjenester for innbyggerne. Den økonomiske utviklingen i Bodø de siste årene reiser spørsmål om hvorvidt de folkevalgte har hatt nok fokus på balansen mellom vekst og velferd. Med økende gjeld, kutt i velferd og storslagne, risikofylte prosjekter, er det på tide at vi som innbyggere krever større ansvarlighet.
Bodø kommune står ved et veiskille. Dersom man ikke snart tar grep for å få kontroll over økonomien, risikerer vi å stå igjen med en by som har satset stort, men som ikke klarer å levere på de grunnleggende tjenestene. Dette er en debatt vi må ta – før det er for sent. Og for tjenestemottakerne i Bodø kommune kan det godt hende at denne debatten kommer for sent allerede, for resultatet av denne lånefesten og de store vyene er at skole, barnehage og helse må kuttes ned til beinet.
