Mamma er trygda
"Mamma er trygda" er en bok skrevet av Mímir Kristjánsson som snakker om det å ha en kronisk syk mor.
Jeg begynte et abonnement på Storytel først og fremst fordi datteren min har blitt så glad i å lytte til bøker. Selv hører jeg først og fremst lydbøker på engelsk, men da prisforskjellen fra en til to brukere ikke var så stor slo jeg like gjerne til med en egen bruker. En av de første bøkene jeg lyttet til der var nettopp Mamma er trygda.
Boken er strålende skrevet av Mímir Kristjánsson. Den tar oppgjør med det man forventer, slik som politiske ståsted og NAV, men den langer også kraftige spark til seg selv og til alle som ikke vet hvordan det er å stå i en situasjon med et familiemedlem med kroniske alvorlige sykdommer.
Noe av det som kommer tydeligst frem i denne boka er hvordan det føles å være del av en familie som ikke er en familie. Det er en dysfunksjonell gjeng med mennesker som henger sammen fordi de har en relasjon, men ingen av dem har det egentlig noe bra verken i relasjonen eller livet sammen. Etter hvert som sykdommen utvikler seg oppstår det den normale situasjonen hvor den syke blir mer avhengig av støtte, men også blir så syk at det er vanskelig å motta støtte, og hvor det blir vanskelig, og kanskje ikke ønskelig, å utvise sympati og medlidenhet 24/7.
Mímir skriver også flott om hvordan det føltes da foreldrene flyttet fra hverandre, og at dette ikke kom som noen overraskelse. At han allerede hadde sett det komme i mange år. Det tror jeg er en gjennomgangsmelodi for mange barn som lever med foreldre som egentlig bare holder sammen fordi barna fremdeles lever hjemme. Barna skjønner det. Her er det selvsagt noe ekstra ved at moren til Mímir er svært syk, og dermed er det ikke like lett for faren å gjøre det slutt.
Noe av det man absolutt forventer av denne boken er at Mímirs politiske ståsted kommer frem. Til hans forsvar så kommer det mye sjeldnere frem enn jeg hadde forventet, og ofte bruker han eksempler fra for eksempel Sosialistisk Venstreparti i stedet for sitt eget Rødt. Okke som, høyresiden får unngjelde for sin politikk, og enkelte personer på høyresiden får også litt kraftigere skyts enn andre. Jeg synes det politiske passer godt inn i historien forøvrig, og den røde tråden er lett å følge.
De som kommer dårligst ut av dette er NAV. Her viser man for fullt veldig mye av det som er galt med NAV, og hvordan det går når man skal bruke objektivitet og kriterier for å håndtere mennesker av kjøtt og blod som er så ulike som dag og natt.
Alt i alt synes jeg boken er et fantastisk innblikk i Mímirs liv, men man kan også ane konturene av hva det er som har farget han politisk. Anbefales på det varmeste! Soleklar sekser.
