Hvordan musikken i Guardians of the Galaxy fanget hjertet mitt
Fra det øyeblikket jeg satte meg ned for å se Guardians of the Galaxy for første gang, var det ikke bare romvesener, laserpistoler og den galaktiske actionen som fanget oppmerksomheten min – det var musikken.
På mange måter var det musikken som bandt alt sammen, som gjorde denne Marvel-filmen annerledes enn noe annet jeg hadde sett tidligere. Mer enn bare et lydspor, føltes det som en karakter i seg selv, som forsterket følelsene og intensiteten i hver eneste scene. Guardians of the Galaxy viste meg hvor kraftfullt et godt utvalgt soundtrack kan være, og hvordan musikk kan gi oss en dypere tilknytning til karakterene og historien.
Sett gjerne på lydsporet mens du leser gjennom resten av artikkelen for å skape den rette stemningen.
Fra det første øyeblikket når Chris Pratt, som Peter Quill (eller Star-Lord), setter på hodetelefonene og danser gjennom en forlatt planet til tonene av "Come and Get Your Love" av Redbone, ble jeg umiddelbart dratt inn. Det var noe så uventet med å høre denne funky, retro-låten i en sci-fi-film som ellers ville ha et episk orkesterscore. Det som gjorde det enda bedre var at sangene i Guardians of the Galaxy ikke bare var plassert tilfeldig; de hadde mening og var integrert i historien på en måte som virkelig skiller seg ut.
Quills Awesome Mix Vol. 1 er ikke bare et utvalg av gamle sanger fra 1970- og 80-tallet, det er et emosjonelt bånd mellom ham og moren, noe som gjør musikken personlig for karakteren, og dermed også for oss. Vi lytter til de samme sangene som Peter vokste opp med, og det føles som om vi er en del av hans historie, hans minner. Når "Hooked on a Feeling" spiller under en av de første actionsekvensene, setter det en helt unik tone for filmen. Det er energisk, morsomt, og fullstendig annerledes fra den mørke, dystre tonen mange sci-fi-filmer ofte har. Og jeg elsket det.
En av de mest fascinerende tingene med musikken i Guardians of the Galaxy er hvordan den spiller på følelsene våre. I stedet for å bruke musikk til å forsterke kun det episke eller dramatiske, bruker James Gunn, regissøren, musikk som et følelsesmessig kompass. En av de mest minneverdige scenene for meg er slutten av den første filmen, når Quill endelig åpner den andre kassettbåndet moren hans ga ham før hun døde. Når vi hører "Ain’t No Mountain High Enough", føles det som en perfekt avslutning – det er håpefullt, vakkert og sørgmodig på samme tid. Jeg kjente på et spekter av følelser, alt fra glede til nostalgi til en følelse av å ha overvunnet noe.
Musikken gir ikke bare følelsesmessig dybde til karakterene, men den lar oss som publikum også føle en tilknytning til fortiden – en påminnelse om at musikk alltid har vært en måte å knytte oss sammen på, uansett hvilken galakse vi kommer fra.
Jeg tror en stor del av hvorfor musikken i Guardians of the Galaxy fungerer så bra er nettopp fordi den bringer nostalgi inn i en ellers futuristisk setting. Sanger som "O-o-h Child" av The Five Stairsteps og "I Want You Back" av The Jackson 5 er tidløse, men det er kontrasten mellom disse kjente låtene og det ukjente universet rundt dem som virkelig gjør dem magiske. For meg, som vokste opp med å høre på mange av disse låtene, skaper det et bånd mellom fortiden og nåtiden. Jeg kan ikke annet enn å smile når jeg ser en scene der Groot, et levende tre, danser til "I Want You Back". Det er morsomt, det er søtt, og det er en påminnelse om hvordan musikk kan overskride alle grenser – selv de mellom arter og planeter.
I den andre filmen, Guardians of the Galaxy Vol. 2, fortsetter musikken å spille en avgjørende rolle, spesielt når det gjelder karakterutviklingen. Sanger som "The Chain" av Fleetwood Mac og "Father and Son" av Cat Stevens hjelper til med å utforske temaer som lojalitet, familie og identitet. Igjen ble jeg minnet på hvor mesterlig James Gunn bruker musikk for å ikke bare støtte, men også heve historien. Sangen "Brandy (You’re a Fine Girl)" blir til og med vevd inn i handlingen som en metafor for Ego og Quills forhold, og det er slike detaljer som gjør musikken så sentral for hele opplevelsen.
Det som virkelig gjør musikken i Guardians of the Galaxy så kraftfull for meg er hvordan den kobler oss sammen. Uansett hvem du er, hvor gammel du er, eller hvilken bakgrunn du kommer fra, har musikk evnen til å treffe noe universelt. I Guardians ser vi dette når musikken fungerer som bindeledd mellom karakterene, selv om de er fra vidt forskjellige bakgrunner og planeter. Jeg tror det er derfor filmen resonerte så sterkt med meg. Det minnet meg om hvordan musikk har denne fantastiske kraften til å gjøre oss i stand til å forstå og føle noe på tvers av tid og rom.
Musikken i Guardians of the Galaxy er mer enn bare et kult soundtrack. Det er en integrert del av historien, en følelsesmessig katalysator, og en påminnelse om hvordan musikk binder oss sammen på tvers av tid, rom og til og med galakser. Det er en film som viser hvor viktig musikk kan være for både historiefortelling og personlig tilknytning. For meg er Guardians of the Galaxy en påminnelse om hvor mye musikk betyr, uansett hvor vi er i universet.
